Vi la oss ved bassenget og rigget oss til for skikkelig solbading. Plutselig mørknet det til og himmelens sluser åpnet seg om kapp med tordenskrallet. Stranda ble raskt tømt for badegjester men noen tok det helt med ro og bare fortsatte og Bade. Vi sto i hotellvinduet og iakttok forvandlingen fra sommer og sol til rene vestlandsværet. Tok litt video, men får ikke lagret den inn pga ustabilt nett her.
Like plutselig som uværet, klarnet det til igjen og resten av dagen var bare skikkelig fin. Vi kjøpte oss hver vår sandwich i restauranten og sprekkmette dro vi på en liten sightseeing med Terje og Ann Helen. Det var fint å få en tur på matbutikken. Der minket på matrestene vi hadde med fra Clermont.
Folket rigget seg til på stranda med pizza og brus, for å oppleve solnedgangen. Men det ble ikke samme suksess som i går. Skyene dekket sola, så det ble ingen solnedgang, bare de fine fargene på himmelen , men bra stemning likevel.
Vi tok kvelden mens guttene spilte kort på stranda og de andre hygget seg rundt bassenget. Barna var fortsatt opp. De spilte sjakk ved poolen.
Vi fikk en litt spesiell natt. Vel i seng merket vi at det begynte å dryppe fra taket. Vi kledde oss og stod opp, gikk i resepsjonen og sa fra. Det viste seg å være lekkasje fra badet over. Dermed måtte vi flytte på nytt rom. Vi pakket og kom oss inn på nr 263. Da vi hadde pakket ut igjen og lagt oss vel tilrette begynte aircondisjon vifta å bråke noe voldsomt. Vi sovnet etterhvert, men våknet kl 2 og det var helt umulig å sove. Tilbake til resepsjonen og nytt rom. Nå bor vi på 270.
Vi låste oss inn på det nye rommet, men lot all bagasjen stå. Stuptrøtte puttet vi for sikkerhets skyld i oss hver vår sovepille ogår tenkte at nå blir alt så mye bedre .
Etter 2 minutter begynte kjøleskapet å vibrere.
"Oi, tenkte vi"
Ut av senga, lysvåkne igjen, dro ut kontakta og druste det ekle kjøleskapet så langt bort fra senga vi kunne.
Sovepillen begynte å virke og vi sovnet inn helt til klokkeradioen satte igang alarmen kl 4.02 lokal tid.
"Å, kjære, vakre vene. Dette må være terror ", tenkte jeg og druste til radioen. Det førte til at den durte resten av natta. Men vi skjønte ikke hvor lyden kom fra før om morgenen.
Nå var det tilbake på 263 for å hente bagasjen og pakke ut igjen.
Etterhvert ble det frokost og alt vel.
Jeg hadde bestemt meg for å prute på betalingen, men heldigvis, det slapp jeg. Jostein møtte en resepsjonist utenfor som sa at vi skulle slippe å betale for denne natta. Og glad var jeg, for det er sikkert ikke så lett å prute på engelsk og hvertfall ikke på merikansk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar